på tide.

min elskling, min gamle nokia har levd i tre og et halvt år. det vil si at den er langt over 100 i mobil levealder. da var det kanskje ikke så rart at den begynte å tulle. ville ikke snakke med simkortet, slo seg av uten noen grunn osv. den har vært en fantastisk telefon, og jeg har knyttet meg veldig til den. har jo tross alt hatt den siden jeg gikk i 10. klasse. og det er jo faktisk et helt liv siden. bildet viser hvordan den så ut helt ny. men siden i fjor sommer, under norogaukene, har den vært tapet sammen på forskjellig vis, i og med at skjermen har vært på nippet til å falle av ganske mange ganger. og det har vært en sprekk i skjermen siden sommeren før jeg starta på vgs. men det har vært en fin telefon, og hadde det ikke vært for at den er blitt så utrolig upålitelig, ville jeg nok hatt den mye lengre. i går ettermiddag hadde den avvist simkortet 5 ganger. og da visste jeg at det var på tide med en ny. det har vært min plan ganske lenge, å kjøpe meg en ny altså. har sett meg rundt, på flipp-opp-telefoner, telefoner med fancye duppedingser og telefoner som man kan spille musikk på. men ingen hadde det jeg ville ha: raske reaksjoner, behagelige taster og enkel å forstå seg på. før usa-turen spurte jeg i en telebutikk hvilken av de nymotens mobilene som var mest lik min gamle. nokia e50 fikk jeg til svar. så her gikk jeg og tenkte på det i godt over en måned, ikke hele tiden altså, men nok til at jeg fant ut at det var den jeg ville ha. i går dro vi ned på obs og kjøpte denne mobilen. fin, smal sak som forhåpentlig vis er en god etterfølger etter min elskling.

jepp, det var det.

nytt og sånt.

marit, denne bloggen er til ære for deg.

mye som skjer nå for tida, og jeg er den personen som faktisk kun blogger når jeg har lite å gjøre. så hver gang det skjer noe spennede så gidder jeg ikke skrive det. ganske bakvendt enn det det bør være, men det er nå engang slik jeg er.

siden sist har jeg hatt skoleavslutning på kongsbakken videregående skole. det var noe av det verste jeg har opplevt. forandringer har aldri vært noe jeg har vært så veldig begeistra for, og da var det å slutte på skolen helt grusomt. å ikke ha den grunnmuren i livet kommer til å bli rart. de som leser bloggen min har kanskje ikke så mange formeninger om min skole, men dette er det jeg kommer til å savne mest:

-fransktimene der vi gjør alt annet en fransk. Simar er jo et fint land, og Shajigas drømmeprins, Bob charming (som var tegnet etter en i franskboka:p) er uforglemmelig

- norsktimene og fronter. personlige meldinger er jo alltids greit tidsfordriv.

- Gorseth som roper opp etternavn og som bruker uttrykk som "stubben" i stedet for plassen/pulten.

- forbereding til eksamen med Gorseth som sier at kvelerslanger så vel som bestemødre bør vekke oss så vi ikke forsover oss til eksamenen.

- 100 000 trapper. spesielt etter gymtimene.

- kantina som så ut som et fengsel, men likevel var en fin plass.

- matpausene og at vi låste oss inne på klasserom for å skravle.

- religionstimene med en lærer som var truende til å rote bort sitt eget etternavn

- alle vennene mine, selvsagt. alt vil forandre seg nå. håper at det kommer nye venner, men det er vanskelig å vite at det er noen man vet at man vil miste kontakten med. å ikke se folk hver dag kommer til å bli utrolig vanskelig.


det var nytt der. dagen etter skoleslutt dro jeg og familien til USA. dro Tromsø- Oslo, Oslo-Paris, Paris-NY. var i NY i to hele dager. oppsummering: NY er stort. absolutt ikke oppskrytt, og VELDIG oversiktlig. og alt for mange veier. huff!

Fran NY dro vil til Dullas Airport i DC, og traff venner av mamma. vi dro med dem til deres strandhus i Delaware. surferbyen het Fenwick Islands. fin plass, deilig å slappe av på stranda, og utrolig koselig selskap. har sett delfiner! og svømt i atlanterhavet.

etter i underkant av ei uke i Fenwick dro vi til huset til de vi hadde vært på stranhuset til. (Ja, de var velstående amerikanere..) de bodde i en nydelig forstad i virginia. her sosa vi rundt, så alt vi skulle se, var i DC og så på det hvite hus, alle monumentene og var i air and space museum. og vi så "national treausures of america". dvs alt fra Lincons flosshatt til Dorothys rubinsko (wizard of oz) til ray Charles' solbriller og Carrie's pc (fra sex og singelliv). alt ekte. hehe. ganske kult.

DC- LA. LA er svær. enorm. skummel. og alt for mange biler, alt for mye forurensning. Hollywood var oppskrytt, men ikke Beverly Hills og Malibu. Santa Monica Beach var fin, og vi var i universal studios og Disneyland. elsker disney!!
så Paris Hilton på LAX airport. hehe

LA- San F. det er virkelig den fineste byen i USA. SF var nydelig. all slags folk, masse bakker, ikke for varmt, fargerikt.. familie. ja det var virkelig bra! bodde i hust til mormors 3.mening, og hun har drømmehuset mitt- gammeldags, masse trapper, og det er sikkert en hemmelig gang i det huset! søndagen vi var i SF, dro vi i kirka. men ingen vanlig kirke. Glide Church tar i mot alle- homofile, prostituerte, unge, gamle, narkomane. det var utrolig samhold, og utrolig gøy. det ble delt ut vifter og papir (for å tørke tårene) under gudstjenesten. masse sang, ug utrolig mye bra gospel! :) et av høydepunktene, definitivt!

og nå.. hjemme, jobber på min mega. begynner å bli lei, men håper dagene skal gå sakte. flytter til Fredrikstad den 21.august, og det er så utrolig skremmende. gruer meg og gleder meg på en gang. vil ikke flytte fra tromsø, (hvordan skal det gå, se sola i vintermånedene..? søringer er rare folk som klarer det:p). men det skal nok gå bra. håper det. skal til hellas første gang i september, og da skal jeg se Athen! wohoo!!

ska bli flinkere å oppdatere mer. jeg lover!

men nå skal jeg og min bror se på Zorro!;)